Letra Marsjerende de Horn original

De bag meg over fjeller,
Og gjennom mřrke skoger,
Ensomhetens dype gjeler,
Et menneske pĺ sin vei...

Et siste lys som dřde snart,
Fortalte meg om fortid vĺr,
Om mennesker som drap en jord,
Som drev meg bort av dem mot nord...

Jeg bar de spor av himmelen som brann,
Som kunne bli stanset av ingen vann,
Under gudsforlatte edelgraner,
Skal jeg frřse, skal jeg sove,
Dř samme med hvert plant, hvert tre.

Marsjerende, marsjerende,
Gjennom tĺke, storm og natt,
En siste gang skal jeg oppleve
Vinterens maktige prakt...

Et menneske kom marsjerende...